I dag skulle Magnus og jeg endelig på Disney on ice i Oslo spektrum. Gledet oss masse. Syns han var litt varm på morran, men tempen viste kun 37. Så da dro vi på toget inn til Oslo. Han sovna på vei inn... burde jo ha skjønt det da, men vi fortsatte til Spektrum. Han ville ikke ha noe annet enn vann, selv om han kunne velge hva han ville???? HALLO!!!
Midt i første akt sovnet han glovarm på fanget mitt, og i pausa gråt han at han bare ville hjem. Stakkars, han klarte ikke å stå på sine egne bein engang. Så skulle jeg bare fikse sammen tingene våre, og så skulle vi dra. Selvfølgelig falt veska mi på hodet, og alt ramlet ut. Fikk samlet sammen alt, og bar Magnus rundt hele Spektrum før vi kom ut. Sa at vi ikke trengte stempel for å komme inn igjen, for vi skulle jo hjem.
Var svett og sliten i armene når vi skulle kjøpe togbilletten hjem....
LOMMEBOKA MI??????? Ikke få mindre pene ord som føk rundt inni hodet mitt da! Magnus bare gråt og holdt på å koke over.
Så da var det bar å komme seg over til Spektrum igjen da, og prøve å komme seg inn uten stempel.
Det gikk etterhvert som jeg begynnte å grine av fortvilelse, er det mulig???? Ikke vanskelig å se at Magnus var skikkelig dårlig!
Fikk hjelp til å lete, og en hyggelig dame fant den heldigvis for meg.TUSEN TAKK!!!!
Spurte om jeg kunne gå ut den enkleste veien for å rekke toget som gikk kl 13, siden neste ikke gikk før 15.
Men; neida... Måtte bære Magnus rundt halve spektrum igjen, og kom til Oslo S akkurat kl 13.
Magnus bare gråt og gråt, og orket ikke stå eller gå. Så jeg la han på en benk hvor han sovnet momentant.
Redningen ble toget til Moss litt før 14, og Frode hentet oss der. Kapret en 3 seters og Magnus fikk sove videre på toget.
Blir litt amper av hvor vanskelig enkelte har med å se at noen kanskje trenger litt hjelp. Noen er veldig hyggelig, men de fleste svarer bare surt Nei, og bryr seg ikke.
Men vi kom oss hjem heldigvis. Magnus ligger syk, høy feber og vondt i hele kroppen. Så da er vel influensaen kommet i hus???
Nei, nå var jeg ille ja, men det hjelper kanskje å få skrevet av seg litt frustrasjon...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar